Et tusenårsjubileum gjør det naturlig å se seg tilbake, men forplikter også til å se framover. Etter 1030 var det ikke lenger spørsmål om Norges eksistens, men samtalen om hvem Norge kan og bør være har pågått siden. I dagens samfunn med stort mangfold og i rask endring, er denne samtalen viktigere enn noen gang. Vi ønsker å bruke anledningen til å arbeide for et nasjonalt kunnskapsløft og fasilitere samtaler knyttet til spørsmålet om hva Norge har vært, hva Norge er, og hva Norge skal/bør være. I dette arbeidet er ungdommens stemme en av de viktigste å løfte fram.
Ungdommens Hærpil ble etablert av Innlandet Fylkeskommune og Sør-Fron kommune i forbindelse med tusenårsjubileet på Hundorp i 2021. Ungdomsprosjektet tok utgangspunkt i følgende utdrag fra Snorre:
Då Dale-Gudbrand får høre at kongen Olav Haraldsson er på veg nedover dalen, «skar han hærpil og stevnet alle dølene til å møte ham på den gården som heter Hundorp
Tross den krigerske tittelen på prosjektet, hadde det en appellerende faktor som gjorde ungdom nysgjerrige og prosjektet hadde god deltakelse. Selv om man for tusen år siden løste stridstema med vold som virkemiddel, er begrepet hærpil en anledning til å adressere at vi i dagens samfunn må løse problemer med samtale og dialog. Hærpil-begrepet er også en måte å fortelle at dette er en samtale som det er viktig for samfunnet at man deltar i. Vi ønsker derfor å bygge videre på begrepet og bruke Ungdommens hærpil som Nasjonaljubileet 2030 si viktigste ungdomssatsing i åra mot 2030.
Et sentralt element i hærpil-prosjektet i Hundorp, var koblingen mellom profesjonell kunstner og eksisterende ungdomsmiljø. Grunnlaget for samtalene var spørsmålene i Jubileumsplattform 2030 og fokus på hvordan det er å være ung i Norge. Prosessen ble dokumentert med ulike filmer som kan ses på Hundorp 2021.
En samtale for nye tusen år
I Ungdommens Hærpil – en samtale for nye tusen år møtes ungdom på historisk grunn for å snakke om det de mener er viktig for å bevare et fellesskap som tåler og verdsetter ulikhet. Vi har valgt prestegårder som samtalested, fordi prestegårdene har vært viktige samlingssteder i lokalsamfunnene – og knytter nåtid, fortid og framtid sammen. I samarbeid med en kunstner skal ungdommene skape et verk i det offentlige rom i sin kommune. I tillegg vil ungdommenes stemmer og refleksjoner produseres digitalt slik at de kan formidles nasjonalt. Dette gjør vi fordi ungdommer skal oppleve og skjønne hvor viktig deres stemme er for samfunnet, og dermed inspireres til aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse. I historisk tid fungerte hærpila som en beskjed om at folk skulle samles til ting, møte eller kamp. Fikk man tilsendt ei hærpil måtte man stille opp og ta del i samtidsutfordringene. I vår tid er hærpila en oppfordring til unge for å kjempe for det som er viktig for dem, med dagens kampmidler; dialog, demokratiske verdier og ytringer i det offentlige rom.
Nasjonaljubileet 2030 har en ambisjon om at vi sammen skal skape Norge for nye tusen år. I den sammenheng blir ungdommens historier, stemmer, meninger og refleksjoner svært viktig. Ungdommens Hærpil søker mot å møte ungdommene på deres arena, i deres nærmiljø, og legge til rette for en trygg arena for meningsutveksling, refleksjon og kreativitet. Gjennom prosjektet ønsker vi å utfordre ungdommene på deres meninger, tanker og refleksjoner knyttet til deres fortid, samtid og framtid. Gjennom kreative workshoper sammen med profesjonelle kunstnere og/eller håndverkere ønsker prosjektet å bidra til at ungdommene får uttrykke seg kunstnerisk i det offentlige rom.
Ungdommens Hærpil – en samtale for nye tusen år er en av de viktigste satsningene rettet mot ungdom i Nasjonaljubileet 2030 – NORGE I TUSEN ÅR. Ambisjonen er å løfte ungdommenes stemmer i det offentlige rom lokalt, regionalt og nasjonalt.
Ungdommens Hærpil i 2023 og åra framover
Målet er at Ungdommens Hærpil skal arrangeres hvert år på alle stedene i jubileumsstafetten i Nasjonaljubileet 2030. Allerede har prosjektet fått oppmerksomhet og flere steder er har meldt sin interesse for å gjennomføre ungdomsprosjektet. Prosjektet er allerede gjennomført på Hundorp (2021), Eidsvoll (2022) og Våler (2022).
I 2023 gjennomføres Ungdommens Hærpil i Valdres, med prosjektfinansiering av Innlandet Fylkeskommune, og i Tore Hunds Rike – Harstad.
Ungdommens Hærpil i Valdres inkluderer alle seks Valdres-kommunene, og fokuserer på grafisk kunst i det offentlige rom. Det blir arrangert lærerkurs for påmeldte lærere fra alle ungdomsskoler i Valdres, i regi av Nansen Fredssenter. I tillegg får ungdommer fra de ulike kommunene muligheten til å ta del i workshop og etablering av kunstverket. Verket skal males på en vegg i Trykkeriet kulturarena.
Ungdommens Hærpil i Tore Hunds Rike (Harstad) fokuserer på musikk som uttrykksform. Harstad er friby for forfulgte musikere, noe som gjør at koblinga ytringsfrihet og ytringsklima er naturlig i prosjektet. Sammen med fribymusikere og workshopholder skal deltakerne skape et musikalsk verk som skal fremføres på ungdomskonferansen Ly for stormen.
Det er videre startet dialog om gjennomføring av Ungdommens hærpil i Moster og Frostating for 2024 og i Verdal for 2025.