Sigrid Undset

Sigrid Undset er en av våre fremste og internasjonalt mest kjente norske forfattere på 1900-tallet. Hun er mest kjent for sine romaner og noveller med emner fra samtiden og fortid. Allerede som ung interesserte hun seg stert for sagatiden og emner fra middelalderen. For middelalderromanene Kristin Lavransdatter (1920–22) og Olav Audunssøn i Hestviken (1925) og Olav Audunssøn og hans børn (1927) mottok hun Nobelprisen i litteratur for 1928, “förnämligast för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida liv”, som det het i Nobelkomiteens begrunnelse. Ved siden av sitt skjønnlitterære forfatterskap skrev hun artikler, essays, taler og fortellinger. Brevsamlingen og arkivet etter Sigrid Undset er i sin helhet en del av Norges dokumentarv, som er den norske delen av UNESCOS verdensarv. Blant bevarte forfatterarkiv skiller det seg ut ved sin fullstendighet, størrelse og kompleksitet. Arkivet dokumenterer også Undsets uredde deltakelse de store ideologiske utfordringene hennes tid sto overfor.Kvinnespørsmål var et sentralt tema her som i litteraturen og hun inntok selvstendige standpunkter som utfordret både kvinnesaksforkjempere og konservative. Da hun i 1924 konverterte til katolisismen ble hennes særstilling i offentligheten ytterligere forsterket. 

To år etter at Sigrid Undset mottok sin Nobelpris i litteratur, og seks år etter hennes konversjon til Den katolske kirke, kunne Kirken i Norge feire 900-årsjubileet for Olav den helliges fall på Stiklestad. Undset sto selv i bresjen for den katolske markeringen, som kulminerte med innvielsen av det katolske Olavs-kapellet på Stiklestad selveste olsokdagen. I St. Olavs kapell henger det fra taket en miniatyrmodell av en fregatt, som Sigrid Undset personlig donerte til kapellet. Undset ga penger til anskaffelse av liturgiske klær i kapellet. I forbindelse med jubileet utgav hun også en hagiografi over helgenkongen, «han som ved sitt liv og sin kongegjerning og sin død gav Norge troen».

I 1936 ble hun valgt til den første kvinnelige leder i Den norske Forfatterforening, der hun blant annet ble en tydelig talsperson for den tyske dissident Carl von Ossietzkys nominasjon til Nobels fredspris, som han mottok in absentia i 1936. På grunn av dette engasjementet ble bøkene hennes forbudt i Hitlers Tyskland, og hun måtte flykte til USA under den tyske okkupasjonen av Norge i 1940‐1945. Fra sin base i New York arbeidet hun utrettelig både for Norge spesielt og for demokratiske prinsipper generelt.