Hendelsene i 1021 startet da Olav Haraldsson fikk høre at Olve på Egge, høvdingene sin leder i Trøndelag, stelte i stand blot på Mære ved vårjevndøgn. Blot var en norrøn skikk som Olav ikke ville tillate i det kristne kongedømmet sitt. At Olve likevel fulgte den gamle skikken ble sett på som et religiøst og maktpolitisk opprør med et tydelig budskap: de trønderske høvdingene lot seg ikke diktere av kongen. For kongen var blotet en anledning til å ta et symboltungt oppgjør med de som motsatte seg styret hans på et av de viktigste religiøse sentrene i Trøndelag. Olav satt på Lade og fikk samla flere skip for å legge til innover fjorden. Da kongshæren kom til Mære ble bøndene overrumpla i søvne. Olve ble drept og kongen befalte bøndene å bygge en kirke på stedet. Fra da av skulle alt folket i Trøndelag være døpt og kristnet. Selv om kongens seier var stor, skulle den vise seg å være dyrkjøpt: ut av blotet på Mære i 1021 vokste det fram en motstand som ble avgjørende for Olavs fall i 1030.
Mære har vært et maktsenter i over 1000 år. Selv om den sikre kunnskapen er liten, viser arkeologiske utgravinger og historiske kilder at folk har vært samla til religiøse ritualer på Mære lenge før hendelsene i 1021. Med bygginga av kirke skulle dene tradisjonen fortsette helt fram til vår egen tid. Jubileet i 2021 var derfor en unik sjanse til å dykke ned i en mer en tusenårig tradisjon knyttet til store spørsmål om makt og symbol, religion og tro, kulturelle endringer og identitet, og i forlengelsen av det: de mange fortellingene om samfunnet.
