Bjørnstjerne Bjørnson

 

Allerede som 15-åring, i 1848 var Bjørnstjerne Bjørnson engasjert i det som skjedde langt unna hans egne hjemtrakter. Inspirert av Februarrevolusjonen i Frankrike skrev han sin første artikkel i lokalavisa under tittelen "Frihetens tale til Moldenserne". Det var en sterk oppfordring til innbyggerne i den lille kystbyen Molde om å feire den norske grunnlovsdagen. Norge var i union med Sverige, og det la en demper på nordmenns feiring. Unge Bjørnson mente friheten skulle feires uansett. Bondefortellingene, diktene og sangene hans nådde ut til et stort publikum. I sin samtid var han likevel en kontroversiell og aktiv aktør i samfunnsdebatten.

 

Et omfangsrikt og brennende engasjement kjennetegnet Bjørnson hele livet. Han hadde en utrettelig tro på ungdommen, frihet og selvstendighet, ytringsfrihet og likhet. Engasjert og utålmodig, både på egne og landets vegne. Han var heller ikke redd for uenighet og det er nettopp i meningsbrytning at verdier og standpunkter bygges. Gjennom stadig nye kontroversielle utspill utvidet Bjørnson det offentlige rommet, til å inkludere stadig større deler av vår befolkning i det politiske ordskiftet.

Hans engasjement strakk seg også hele veien til Stiklestad. I 1882 holdt Bjørnson en tale på Stiklestad foran 5000 mennesker. Talen kalles «Selvstendighetens Æresfølelse», og ble holdt fra Olavshaugen. Bjørnson mente at Norge burde løsrive seg fra union med Sverige, og talen var et kraftig forsvar for et selvstendig Norge. Verdens Gang refererte til talen i sin helhet, som kan leses i Nasjonalbiblioteket sine arkiver.

Bjørnson var i alt sitt arbeid opptatt av å utvide demokratiet til å involvere alle, kvinner, arbeidere, bønder og husmenn. Mange av sakene han arbeidet for er vunnet, stemmeretten er utvidet. Han engasjerte seg i enkeltmenneskers og nasjoners rettigheter langt utover våre landegrenser.

 

Verditinget – sterke meninger på Aulestad

De siste årene har vi samlet ungdom i lokalmiljøet på Aulestad der de alle deltar i et VERDITING. De unge utfordres til å formulere og uttale det de har på hjertet, ikke minst får de oppleve at de blir lyttet til. STERKE MENINGER PÅ AULESTAD – En hærpil? Tør du å si det du mener høyt? Det gjorde Bjørnstjerne Bjørnson. Han tok ordet og sa høyt og tydelig ifra om noe var urettferdig, galt eller dårlig gjort, uansett hvem han kunne fornærme eller bli uvenn med. I Norge er ytringsfrihet den friheten alle mennesker har til å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Den var svært viktig for Bjørnson. Hans skarpe og kritiske blikk på verden, hans konstante engasjement og energi til å stå opp for sine meninger, gjorde det «Å leve i sannhet» viktigere enn å gjøre alle til lags. Ytringsfriheten er nedfelt i Grunnloven § 100. På denne talerstolen kan du selv gå på talerstolen og si din mening om noe er urettferdig, galt eller dårlig gjort.