Årlige tema

Olav Haraldsson er en sentral aktør i historiene om religionsskiftet fra norrøn religion til kristendom og den norske riksdanningsprosessen. I 2021 var det tusen år siden to hendelser knyttet til dette: konfrontasjonen med Dale-Gudbrand på Hundorp og drapet av Olve på Egge, på Mære.

Med utgangspunkt i historien var temaet i jubileumsstafetten i 2021 Kulturmøte og endring. Det åpnet for å stille en rekke spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hva skjer i møtet mellom ulike kulturer? Hva skaper samfunnsendring? Hva er forholdet mellom religion og makt?

Olav Haraldsson var en sentral bidragsyter til den tidlige utviklingen av det norske statsapparatet. Et viktig ledd i dette var opprettelsen av Eidsivatinget i 1022.

Med utgangspunkt i historien var temaet i jubileumsstafetten i 2022 Folkestyre. Det åpnet for å stille en rekke spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hva kjennetegner et folkestyre? Hva er forholdet mellom individ og samfunn i et demokrati? Hvilke krav stiller demokratiet til hver enkelt av oss?

Ressurser har alltid vært et maktgrunnlag. Ressurskamp sto derfor sentralt i riksdanningsprosessen. Tore Hund, høvding fra Bjarkøy, var en av landets rikeste og mektigste og gikk fra å være Olav Haraldssons lendmann til å bli hans drapsmann. 1023 var et merkeår for denne endringen, blant annet på grunn av drapet på kongens mann, Tore Sel.

Med utgangspunkt i historien var temaet i jubileumsstafetten i 2023 Ressurser og rikdom. Det åpner for å stille en rekke spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Eksempelvis: Hvordan preger ressurstilgang våre liv? Hvordan balansere ressurser og rikdom på en bærekraftig måte? Hvilken makt og ansvar følger med ressursforvaltning?

Olav Haraldsson var en viktig lovgiver innen både kirkerett og sivilrett. I 1024 sto han bak innføringen av kristenretten på Mostertinget. 250 år senere, i 1274, ble Magnus Lagabøtes landslov, Norges første landslov, innført.

Med utgangspunkt i historien er årets tema i jubileumsstafetten Verdier i lovverket. Det åpner for å stille en rekke spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hva kjennetegner forholdet mellom et samfunn og dets lover? Finnes det et verdigrunnlag som er ufravikelig? Er lov og rett alltid synonymt?

Olav Haraldsson hentet mye inspirasjon til sin kongsgjerning på sine reiser. Helgenen og symbolet Olav har i tillegg etterlatt seg spor over store deler av verden, blant annet via nordmenn som har hatt Olav som en viktig identitetsmarkør. Fokusområdet er lagt til 2025 i forbindelse med Nasjonalt utvandrerjubileum.

Med utgangspunkt i historien er årets tema i jubileumsstafetten Migrasjon og identitet. Det åpner for å stille en rekke spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hvilke impulser former vår identitet? Hvordan har Norge blitt preget av eksterne impulser og hva har Norge bidratt med i den større verden?

Slekt og samfunn former ethvert menneske. I Sarpsborg, byen han grunnla, giftet Olav Haraldsson seg med den svenske prinsesse Astrid og her ble hans datter Ulvhild født. I 2026 er det 1010 år siden grunnleggelsen av Sarpsborg.  

Med utgangspunkt i historien er årets tema i jubileumsstafetten Slekt og samfunn. Det åpner for mange spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hvilke strukturer har størst betydning for våre liv? Hvilken rolle har familien som samfunnsformende kraft?

Norge er grunnlagt på territoriet til to folk, og samhandlingen mellom den samiske og den norske befolkningen var sterk i vikingtid og middelalder. Dette fremgår blant annet i kildene som omtaler Olav Haraldssons regjeringstid. Fokusområdet er lagt til 2027 i anledning tiårsmarkeringen for Tråante 2017.  

Med utgangspunkt i historien er årets tema i jubileumsstafetten Tilhørighet. Det åpner for mange spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hva er forholdet mellom minoritet og majoritet i et samfunn? Hvordan kombinere mangfold med fellesskap? Hvilke konsekvenser har fokus på fellesskap for likeverd og menneskerettigheter?

Olav Haraldsson/Olav den hellige er tett innvevd i fortellingene om Norge gjennom tusen år. I 2028 er det 200-årsjubileum for en av Norges største forfattere: Henrik Ibsen. Koblingen Ibsenjubileet og Nasjonaljubileet er en egnet anledning til å se på teamet historiefortelling som samfunnsformende kraft.

Med utgangspunkt i historien er årets tema i jubileumsstafetten Fortellinger om Norge. Det åpner for mange spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hvilke fortellinger inkluderes og utelates når historien skrives? Hvilken rolle spiller historie som samfunnsformende kraft? Hvilken makt ligger i historiefortelling og hvordan forvalte den?

Folketradisjonen er en sentral del av olavsarven. I 1029 var Olav Haraldsson i Valldal, et besøk som har etterlatt seg et mylder av sagn og spor i naturen.  

Med utgangspunkt i historien er årets tema i jubileumsstafetten Folketradisjon. Det åpner for mange spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hvordan bruker mennesker fortellinger for å forstå og organisere verden? Hvilken samfunnsrolle spiller tradisjoner? Hva ligger i spennet mellom folketro og organisert religion?

I 2030 er det tusen år siden slaget på Stiklestad og Olav Haraldssons fall. Hendelsen er et brennpunkt i fortellingen om Norge, med stor betydning både realpolitisk og symbolsk.

Med utgangspunkt i historien er årets tema i jubileumsstafetten Fellesskap. Det åpner for mange spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hvordan skaper vi et fellesskap som både tåler og verdsetter ulikhet?

Hva betyr likeverd, likestilling og flerstemthet for et livskraftig demokrati?

I 2031 er det 1000 år siden Olav Haraldsson ble helgenkåret. Olavs lik ble lagt i en sølvkiste og etterhvert ble Nidarosdomen bygd som hans gravkirke. Nidaros ble et viktig pielgrimsmål, Olav den hellige fikk status som "Norges evige konge" og Olavs martyrøks ble en del av det norske riksvåpenet.

Med utgangspunkt i historien er årets tema i jubileumsstafetten «Helgenkåring». Det åpner for å stille en rekke spørsmål med relevans for fortid, nåtid og fremtid. Hvem er dagens og fremtidens helgener? Hvordan blir forholdet mellom religion og politikk håndtert i dag?